Diagnoser

Barn- og unge med diagnoser

Jeg jobbet en gang med en gutt med autisme. Jeg hadde lest i bøker at autister ikke føler empati fordi de er lukket inne i sin egen verden. "Er det virkelig slik?", tenkte jeg. Hvem er vi som med den største sannhet kan påstå noe sånt?


En dag kom jeg på jobb. Jeg var lei meg for noe som hadde skjedd, men gikk inn i klasserommet, glad for å se elevene. En av guttene kom løpende bort til meg, tok armene rundt meg, i det som må ha vært verdens beste klem. Vi utvekslet blikk. Ord var overflødig.


Ifølge bøkene skulle han ikke ha empati.


Det er viktig å stille spørsmålstegn ved betydningen av diagnoser. Hvem er diagnosen til for?

Oftest får jeg høre at det å få en diagnose er viktig for foreldre fordi det utløser midler som er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt. Enten det er hjelp i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller på en institusjon.


Vi kan også tenke oss at kunnskap om en diagnose, gir oss kunnskap om hvert enkelt barn med denne diagnosen. Min erfaring tilsier at det ikke nødvendigvis er slik det fungerer.


Hvis et barn har Asperger, og det ikke "oppdages" før på ungdomsskolen. Skal da ikke eleven få hjelp før enn på ungdomsskolen? Eleven er fortsatt seg selv og har mest sannsynlig hatt behov for hjelp hele tiden.


Kan vi gi hjelp til barn og unge uavhengig av diagnoser? Rett og slett fordi de trenger det?

En diagnose forteller ingenting om hvem en person er. Diagnosen sier heller ingenting om hva som er vanskelig for den enkelte. En diagnose kan lett stå i veien for å se den enkelte. 


Mitt "mantra" er at hvis jeg ser et barn på samme måte før og etter en diagnose, har jeg gjort jobben min.

Fordi det betyr at jeg har sett barnet som det menneske det er, og gitt den hjelpen akkurat det barnet trenger.


Jeg har tilrettelagt skolehverdagen for elever med: asperger, autisme, lettere psykisk utviklingshemning, non verbale lærevansker, adferdsvansker, angst eller andre emosjonelle utfordringer.  Den beste tilretteleggingen skjer gjennom et åpent og godt samarbeide med barnet og foreldrene.


Et godt samarbeid oppstår gjennom å gi trygghet, forutsigbarhet og dialog. Da oppstår tilliten. Når dette er utgangspunktet, blir samarbeidet fruktbart og givende, med elevens utvikling og mestring i fokus.


Jeg veileder foreldre som ønsker innspill om tilrettelegging i skolen,

og etter ønske kan jeg delta på møter med skolen.

Foredrag kan bestilles av foreninger eller intreresseorganisasjoner. 

Jeg tilbyr foredrag og veiledning til skoler og utdanningsinstitusjoner.